Endelig.... Etter noen (mange) mnd,,,

Først nå, etter så mange mnd klarer jeg å skrive litt igjen.. Det har vært et travelt halvår og ser ut til at fremtiden vil bli rimelig travel den også. her kommer en liten oppsummering av det viktigste som har skjedd de siste mnd:

-Femundløpet: var med klassen og læreren vår Roar og så på trekkhunder.
-Bronsemerke med birk i lydighet: av 180 mulige poeng fikk vi 167.
-Birk har hatt blokkering i agility og nektet og gå i flere mnd, men vi fikk nylig løsning så nå er han igang igjen!
-Nytt familiemedlem: Niqila's Bangkok aka Nitro (schäferhanne som er bare MIN)!
-Siste del av instruktørutdannelsen er påbegynt...
-Birk ble 2.nd best dog in the yearling class på Crufts 2009!
-Mamma og Topsy kom inn på landslaget i år også!
-Hafjell nå i påsken!!!:)

Så litt over til spesifik informasjon om de viktigste sakene.

NIQILA'S BANGKOK
15. februar 09 hentet jeg min kjære, første, egne hund, Niqila's Bangkok. Han var 7 uker gammel og helt herlig, og det er ingen andre enn min kjære lærer Roar Kjønstad som er oppdretteren. Så nå har jeg kjøpt meg en Schäfer... Jeg aner (ante) ikke hva jeg har gått til, men det skal nok løse seg med med mye jobb og tid! Bare sånn for å ta det med en gang så er dette ingen hund jeg skal bruke i utstilling. Han er en BRUKSschäfer! Og han skal brukes i IPO.

Grunnen til at jeg nå prøver meg med en annen rase er for å øke min kompetanse og for å lære masse nytt. Dette tror jeg Nitro er helt perfekt til! Jeg har allerede lært en masse.. Enda han nå bare er 13 uker.

CRUFTS 2009

Onsdag 4 mars reiste Roar, Benedicte, Birk og jeg til England. Vi tok fly til Belgia og kjørte bil til Frankrike, tok Eurotunnellen til England og kjørte til Birmingham.

Alle forberedelsene til turen når det gjaldt Birk var ikke få. Masse pelsstell og planlegging av vaksiner. Jeg var så heldig å få hjelp av min kjære venn Hugo Quedo med alt pelsstell og ringtrening.

Vi bodde på Hotel Ibis like ved flyplassen som igjen ligger veldig nærme hallene der Crufts ble arrangert. Det var gjennom Hugo vi fikk disse flotte rommene.

Torsdag 5 mars var dagen jeg hadde ventet på i en evighet. Benedicte (snill som hun er) lånte meg et pent antrekk til å ha på meg i ringen. Så da var bikkja klar, klærene var klare.. Det eneste som ikke var klart var meg selv....da jeg fant ut at jeg ikke hadde noen sko til antrekket.. Skoene mine lå hjemme i Norge og de eneste skoene jeg hadde å gå i var svarte, forede Converse.

Så kl 07.00 tok jeg taxi fra hotellet og til utstillingshallene (området er bare kalt NEC). Jeg fikk sjekket inn Birk og "stallet han opp" på benkplassen hans. Så hadde jeg ca 20 min på meg for å skaffe meg sko. Nesten alle standene i de FEM DIGRE hallene var stengt og de som var åpne solgte ikke sko. Plutselig så jeg en liten stand som var på vei til å åpne.. Jeg spurtet selvfølgelig bort og klarte å få frem med min ganske så dårlige engelsk at jeg trengte et på sko til antrekket.. De eneste skoene de hadde var et på "høyhæla" tresko... Ja, du leste riktig! TRESKO.

Etter noen timer med kaldsvetting og nervøsitet var det dags for meg og Birk å ta det store steget inn i ringen.

Jeg var kjempenervøs og styret masse med å stille han opp... Midt foran oss var det en stor tisseflekk fra en annen hund. Birk sin nese var jo selvfølgelig langt nede i den, men det kan også ha mye med at jeg var så nervøs å gjøre. Så skylder nok på meg selv for at starten ble litt rotete!

Nå gjaldt det virkelig. Birk hadde ikke vist seg bra i en ring på ca et år.. Så jeg håpet bare at han ikke tullet på bordet. Det gjorde han ikke! Til min store overraskelse så viste han seg serdeles bra. Gjett om jeg ble stolt.

Det hele endte med at han ble 2. beste hannhund for yearling klassene. Jeg er såååå stolt av Birk! Han var fantastisk. Virket som om han skjønte at dette var dagen han ikke skulle tulle på.

Resten av dagene gikk med til å titte på mange raser og forskjellige typer show. Det var herlig! Kveldene gikk med til å spise god mat, drikke masse (MASSE) god drikke og skravle. Vi møtte også en annen lærer ifra skolen der nede som heter Hans-Petter, han reiste med sjefen til Benedicte på førerhundskolen. Så vi spiste sammen et par ganger og koste oss i hverandres selskap.

Savner England mye. Jeg har vært fryktelig dårlig til å ta bilder (som vanlig) men har noen som Benedicte tok av Birk og meg i ringen.